Varmekamera: slik finner du varmetap og kuldebroer i huset selv – og hva du bør se etter

Marielle OsnesNørvella · oppdatert 26. oktober 2026 · 5 min lesetid

Nørvella selger et håndholdt termisk kamera med kun varmebilde og måleområde fra –20 til 550 °C, som er brukt som eksempel i denne guiden. Priser og opplysninger er sjekket 26. oktober 2026.

Vårt valg

Termisk kamera, kun varmebilde

1899 kr

Måler fra –20 til 550 °C, seks fargepaletter, bilder og video, lades med USB-C. Uten arbeidslys og vanlig kamera.

30 dagers åpent kjøp

Se varmekameraet

1.Hva et varmekamera viser – og hva det ikke viser

Et varmekamera, også kalt termisk kamera, fanger opp varmestrålingen fra overflater og viser den som farger på skjermen. Hvilke farger som betyr varmt og kaldt, avhenger av fargepaletten: i mange paletter er varmt lyst eller rødt, og kaldt mørkt eller blått. Det du ser, er temperaturen på selve overflaten: tapetet, vinduskarmen, gulvet eller radiatoren. Kameraet ser ikke det som er inni veggen, men en kald stripe på veggflaten kan være et tegn på manglende isolasjon eller trekk bak den.

Glass og blankt metall lurer kameraet. Vanlig vindusglass slipper ikke gjennom den varmestrålingen kameraet fanger opp, så retter du kameraet mot et vindu, ser du temperaturen på selve glasset, ofte med speilbilder av varme ting i rommet og av deg selv. Blankt metall, som rustfritt stål, aluminium og krom, speiler varme omtrent som et speil speiler lys, og viser derfor ofte feil temperatur. Matte flater som malte vegger, tre og tekstil gir bilder du kan stole mer på.

2.Når bildet blir tydelig

Et varmekamera viser forskjeller, så det må finnes en forskjell å se. Varmetap og trekk syns tydeligst en kald dag med varmen på inne: jo større forskjellen er mellom inne og ute, desto klarere blir de kalde stripene langs lister og karmer. En mild høstdag med nesten samme temperatur inne og ute gir et flatt bilde der lite skiller seg ut. Vinteren er derfor høysesong for å lete etter varmetap i huset.

Skal du se på huset utenfra, gjør det når sola ikke har varmet fasaden, for eksempel tidlig om morgenen eller en overskyet dag. En vegg som har stått i sol, kan være varm lenge etterpå, og da skjuler solvarmen det du leter etter. Regn og sterk vind kjøler ned flatene og gir også et misvisende bilde. Inne bør vinduer og dører være lukket en stund før du begynner, og møbler som står tett inntil ytterveggen, bør flyttes litt ut.

3.Slik leter du etter varmetap og kuldebroer

• Vinduer og dører. Gå langs karmene, under dørene og rundt tetningslistene. Trekk viser seg ofte som kalde striper eller tunger som sprer seg ut fra en sprekk.
• Lister og hjørner. Overgangene mellom vegg og gulv, vegg og tak og ytterhjørnene er vanlige steder for kuldebroer, der varmen slipper lettere ut enn gjennom resten av veggen. Et svakt og jevnt kaldere hjørne kan være normalt; en skarp, mørk flekk er verdt å se nærmere på.
• Hull i yttervegg og tak. Stikkontakter på ytterveggen, loftsluken og rørgjennomføringer kan slippe inn kald luft. Sammenlign med tilsvarende steder i resten av huset.
• Gulvvarme, radiatorer og varmepumpe. Med varmen på ser du hvor varmekablene eller rørene i gulvet går, om radiatoren blir varm over det hele, og om rørene til varmepumpen blir varme.
• Sammenlign flater. Se etter mønstre og forskjeller mellom flater som burde være like, ikke bare på tallet på skjermen. Ta bilde av det du finner, og ta også et vanlig bilde med mobilen av samme sted, så du husker hvor det var.
• Når du finner noe. Små sprekker rundt karmer og lister kan du ofte tette selv. Ser du store kalde felt i vegg eller tak, bør du få en fagperson til å se på det. I sikringsskapet kan du se etter punkter som er varmere enn resten, uten å åpne noe; ser du noe som skiller seg ut, kontakter du en elektriker.

4.Dette bør du se etter når du velger varmekamera

• Sensoroppløsning. Antall punkter i selve varmesensoren avgjør hvor mange detaljer du ser. Mange rimelige kameraer regner opp bildet, slik at skjermbildet får flere punkter enn sensoren. På vårt forbedres bildet til 240 × 240 punkter med TISR-superoppløsning, ifølge leverandøren, mens selve varmesensoren har 96 × 96 punkter, ifølge merkelappen på kameraet i leverandørens bilde. Når du leser tester, se etter sensoroppløsningen, ikke det oppskalerte bildet.
• Temperaturområde. Til vegger, vinduer og gulv trenger du ikke et stort område, men et høyt tak gir rom for varmere ting i garasjen og verkstedet. Vårt måler fra –20 til 550 °C, ifølge leverandøren.
• Justerbar emissivitet. Emissivitet sier hvor godt en flate sender ut varmestråling. Kan du justere den, får du mer riktige tall på ulike materialer, og vårt har justerbar emissivitet, ifølge leverandøren. På blankt metall hjelper det likevel lite; en bit matt tape på flaten gir et bedre målepunkt.
• Nøyaktighet, synsfelt og bildefrekvens. Mange kameraer oppgir hvor nøyaktig de måler, hvor bredt de ser og hvor raskt bildet oppdateres. For vårt er ingen av delene oppgitt, så bruk tallene til å sammenligne flater, ikke som presise målinger.
• Vanlig kamera og lys. Mange varmekameraer har også et vanlig kamera som legger konturer over varmebildet, og en lampe til mørke rom. Det gjør det lettere å se nøyaktig hvor et kaldt punkt er. Vår variant har verken vanlig kamera eller arbeidslys.
• Lagring og lading. Se etter om bilder og video kan lagres og overføres. Vårt lagrer på et innebygd minnekort, overfører med USB-kabelen og lades via USB-C; batterikapasiteten er ikke oppgitt.

5.Vanlige feil

• Å stole blindt på tallet. Fargene og forskjellene sier mer enn den nøyaktige temperaturen, særlig på et rimelig kamera.
• Å tro at et speilbilde er en kald eller varm flekk. På vinduer, blankt metall og blanke gulv ser du ofte varmen fra deg selv eller en lampe. Flytt deg litt: flytter flekken seg med deg, er det et speilbilde.
• Å stå for langt unna. Med lav sensoroppløsning smelter små detaljer sammen på avstand. Gå nær det du vil se på.
• Å måle når forskjellen er liten. En mild dag eller rett etter lufting gir et flatt bilde. Vent til det er kaldt ute og varmt inne.
• Å måle fasaden i sol. Solvarmen kan skjule varmetapet en god stund etterpå.
• Å konkludere ut fra ett bilde. Én kald flekk kan ha mange forklaringer. Sammenlign med tilsvarende steder, og spør en fagperson om det du er usikker på.

6.Hva et rimelig varmekamera ikke gjør

Et rimelig varmekamera er et hjelpemiddel til å se hvor det er varmt og kaldt, ikke et måleinstrument for fagfolk. Det viser overflaten, ikke det som skjuler seg i veggen, og det kan ikke si sikkert hvorfor en flate er kald. Det gir deg et sted å begynne, men ikke en fasit. Ser du noe du ikke forstår, særlig i vegger, tak eller det elektriske anlegget, bør en fagperson se på det.

Vil du se inn i et rør eller et hulrom bak et lite hull, trenger du et annet verktøy, som et inspeksjonskamera på kabel. Tetter du trekk rundt vinduer og dører, blir det også mindre luftutskifting i rommet; da kan en CO2-måler vise når det er tid for å lufte.

7.Vårt valg: et rimelig varmekamera til huset

Vi selger ett varmekamera: et termisk kamera med kun varmebilde til 1 899 kr. Det er håndholdt, med pistolgrep og fargeskjerm, og måler fra –20 til 550 °C, ifølge leverandøren. Det har seks fargepaletter, justerbar emissivitet og temperaturalarm, lagrer bilder og video på et innebygd minnekort og lades via USB-C. Skjermen viser temperaturen midt i bildet og den høyeste og laveste temperaturen. Det passer til å finne trekk, se gulvvarme og radiatorer og feilsøke i garasjen.

Det er et kamera for privatpersoner, og det har klare grenser. Med 96 × 96 punkter i sensoren blir små detaljer på avstand utydelige, og dyrere merkemodeller gir et skarpere bilde. Én kjøper syntes bildet på skjermen var svakere enn på produktbildene, og at varme og kalde punkter var vanskelige å finne; en annen kaller det svært funksjonelt for prisen. Det har verken vanlig kamera eller arbeidslys, og målenøyaktighet, batterikapasitet og norsk meny er ikke oppgitt. Du har 30 dagers åpent kjøp.

8.Les også

• Termisk kamera med kun varmebilde
• Inspeksjonskamera til Android og PC
• CO2-måler med alarm
• Alle guider og tester
• Alle produkter i Verktøy og hage

Termisk kamera, kun varmebilde

Måler fra –20 til 550 °C, seks fargepaletter, bilder og video, lades med USB-C. Uten arbeidslys og vanlig kamera.

1899 kr

Se varmekameraet

Spørsmål om varmekamera

Denne guiden er skrevet av Nørvella. Vi selger et håndholdt termisk kamera med kun varmebilde og måleområde fra –20 til 550 °C og har brukt det som eksempel; kriteriene gjelder uansett hvor du kjøper.